Kjenner du problemstillingen?
Den aktualiserer seg gjerne i forbindelse med jul og fødselsdager. Hva skal jeg finne på?
I samtale om julens egentlige innhold når et barn får høre at vi egentlig feirer Jesu fødselsdag, blir ofte reaksjonen: «Jammen da er det jo han som skulle hatt gaver!»
.... og barnet i meg tenker det samme. I stedet gir vi hverandre gaver, og det kan jo forsvares med Jesu ord: «Det dere gjorde mot en av disse mine min-ste brødre, gjorde dere gjort mot meg» (1). I en del tilfeller blir det litt anstrengt å kalle en rik slektning eller venn som har alt, for en av Jesu minste. Solidaritetstanken (eller mangel på en slik) er lett å gripe til. For undertegnede som i ungdommen arrangerte «alternativ jul» og som i en årrekke har stått vakt ved Frelsesarmeens julegryte, er det greit å få anledning til å skrive noen ord om emnet.
Riktignok kom jo av og til tanken: «Tro om ikke vi hjelper dem som får anledning til å gi like mye som dem som mottar?»
Men bevares - det er fint å glede andre med en gave - uansett. Det er riktig å gi noe til Jesu minste, og det skal vi fortsette med, og forhåpentlig bli flinkere til ettersom vi blir rikere og rikere her i Norge. Likevel føler man av og til behov for å gi noe til selve fødselsdagsbarnet.
Men har han ikke alt?
...og hvis ikke hvordan kan det skje?
En av de beretningene jeg hørte som gutt, og som gjorde et enormt inntrykk på meg, handlet om en annen gutt som under ofringen ba kollektøren om å holde kollekt-fatet lavere. Taleren malte bildet for øynene mine, og jeg så for meg hvordan gutten stadig beordret fatet lavere, til det til slutt stod på gulvet, og han selv steg opp på fatet. Følelsene bruste inne i meg:
«Tenk å få gi seg til Jesus på den måten!» Jeg har med tiden forstått at det finnes andre måter å gi seg selv på, og det er en gave fødselsdagsbarnet aldri får nok av. Mange av «Ungskogens» lesere, har allerede gitt seg selv. Selv etter å ha gitt ham en så verdifull gave er det kanskje fremdeles et ønske om å kunne gi noe tilbake til Ham som har gitt så mye til oss?
Tenk om jeg f. eks. kunne få bringe ham gull, røkelse og myrra?
Bibelen sier:
«...Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild; troen som er mye mer verd, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg.»- Det må bety at jeg kan gi ham min prøvde tro i stedet for gull!
1. Pet. 1:7
Videre leser Davids ord:
«La min bønn få gjelde som røkelse for deg, mine løftede hender som offer om kvelden.»- Det må bety at jeg kan gi ham mine bønner i stedet for røkelse!
Salme 141:2
Et bibelleksikon forteller at myrra var en ingrediens i den salven prestene brukte i sin renselse og helligelse før de gikk inn til tjeneste i templet.
- Det må bety at jeg, ren på grunn av det verk Jesus har gjort for meg, kan stille meg til tjeneste for ham, i stedet for å bringe ham myrra!
Da har jeg altså noe å gi som han aldri får nok av!
Jostein Nielsen
--------------------------------------------
Publisert i «Ungskogen» #4 1997 s 7
Refleksjonen i PDF
(1) Matteus 25:40
