Her publiserer jeg egne artikler som har vært på trykk tidligere
+ noen av interjuene jeg har gitt i forskjellig sammenheng.
De er lagt inn på dato for første publisering.
Se høyre kolonne for artikler på engelsk og russisk
Viser innlegg med etiketten Matteus. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Matteus. Vis alle innlegg

lørdag 30. oktober 2021

Vil du gå på vannet?

Foto: Unsplash, Guillaume de Germain Tekst: Dan Christian Kristoffersen
Artikkelen er hentet fra Krigsropet nr. 44 2021

Den vestlige verden er fullstappet av fraser og uttrykk som stammer fra Bibelen. Flere universiteter internasjonalt har "The truth will set you free" som motto. I Norge bruker vi gjerne ordet «ramaskrik» når vi uttrykker sterk misnøye. Når vi står overfor noe som virker umulig, og som krever stort mot eller tillit, snakker vi gjerne om å «gå på vannet».

– Disiplene var nok dødsslitne da Jesus kom gående mot dem midt på natta, sier Jostein Nielsen.

– De hadde sannsynligvis kjempet mot vinden i mer enn seks timer.

Da disiplene dro ut fra land, hadde Jesus blitt igjen for å be på fjellet. Jostein tror at han ba om styrke for vennene sine, som ville få det tøft ute på vannet – og samtidig en leksjon i det å tro.

– Når Peter sier: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet», så er det et utrolig sterkt uttrykk for det å tro. At Jesus sin respons, «Kom!», var nok til å få ham til å forlate båten uten å nøle, bekrefter Peters tro, sier han.

– Et ord fra Jesus er ofte det eneste som trengs.



Midt i alt

«Det er farlige saker det, Frodo, å gå ut av døren. Der setter du foten på veien, og hvis du ikke passer på hvor du setter føttene, kan ingen vite hvor du blir revet med hen.» Bilbo Baggins berømte utsagn fra Ringenes Herre uttrykker en følelse som mange kan kjenne seg igjen i, og noen ganger bli overveldet av. Spesielt når det en møter på veien, virker uoverkommelig.

– Peter våger seg utpå, men begynner å synke når han ser hvor hardt det blåser. Hvordan kan vi relatere det til våre egne liv?

– Alle mennesker møter motvind i livene sine. Ingen, heller ikke kristne, er fritatt fra problemer og lidelse.

– Hva forteller det oss at vinden stilnet da Jesus kom opp i båten?

– Det er et optimalt bilde på hva det betyr å ha Jesus om bord i sitt eget liv, to tusen år etter hendelsen på Genesaretsjøen. Selv om vi merker at vi synker, så er han der midt i uværet, og midt i tap, terror og meningsløshet.

Jostein tenker tilbake på da han og kona Magna var i Istanbul i 2016, hvor de opplevde skrekken ved å være i nærheten av en selvmordsbomber. Sprengstoffet gikk av, og nordmannen ble skadet i kneet. Prosjektilet hadde passert en millimeter fra hovedpulsåren. Likevel kjente ekteparet Guds nærvær midt i alt kaoset.

– Vissheten om at Jesus med sin Ånd, bor i min ånd, gir trygghet og fred i de mest utenkelige situasjoner.

Å våge

Når Peter begynner å synke, strekker Jesus ut hånda og redder ham fra dypet. Så stiller han et interessant spørsmål: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?».

– Jeg tror Jesus hadde et glimt i øyet da han sa det, og at det ikke var manglende gudstro han siktet til, men heller det at Peter sannsynligvis tenkte: «Dette klarer ikke jeg!», sier Jostein og poengterer at vi ofte tror at vi må redde oss selv i alle situasjoner.

– Har du selv opplevd situasjoner hvor du «går på vannet», hvor du tar et steg ut i det usikre, i tillit til Gud?

– Ja, flere ganger, smiler han og gir et eksempel: I 2004 stod han på talerstolen under et kristent møte i Oslo med 1500 mennesker til stede. Da fikk han høre fra Gud, som ba Jostein om å snakke direkte til en bestemt person i salen. Selv om det var imot hans egne prinsipper å gjøre noe slikt, siden hele forsamlingen hørte på, valgte obersten likevel å gå ut av «båten». Flere år senere fikk han høre om hvor nøyaktig og viktige ordene hadde vært for vedkommendes livsvalg.

– Det handler om å reagere når Gud ber oss om noe som gjør at vi må ut av komfortsonen. Da skjer det ting som bare kan forklares med at Gud står bak.



For Ola og Kari

Verden kan være hard, brutal – og ensom. I fjor, rett før jul, ble flere tusen voksne mennesker i Oslo, Agder, Nordland og Vestland invitert til en spørreundersøkelse om smitteverntiltak, livskvalitet og psykisk helse. Det kom blant annet frem at 1 av 3 studenter er ensomme. Livets uforutsigbarhet og farer kan slå hardt ned på enhver.

– Hva ønsker Jesus å lære oss med den aktuelle bibelhistorien?


– Jeg tror det aller viktigste er å koble den sammen med misjonsbefalingens siste setning, som også er avslutningen på Matteus-evangeliet: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende», sier Jostein.

– Det betyr at om man befinner seg i samme situasjon som Peter, uten fast grunn under føttene, så er Jesus like nær oss som han var Peter den gang.

– Hvorfor er historien relevant for Ola og Kari Nordmann i dag?

– Troen handler om å våge. Filosofen Søren Kierkegaard sa: «Å våge er å miste fotfestet for en stund; å ikke våge er å miste seg selv.» Jeg tror både Ola og Kari er redde for å miste seg selv.

Han siterer videre fra Kierkegaard: «Uten risiko, ingen tro.» Obersten sier det er viktig å våge noe som er større enn det en kan klare å gjøre på egenhånd.

– Dersom man som kristen bare holder seg til de tingene man vet en kan klare selv, da blir det jo vårt verk, og ikke Guds.

Han påpeker at bildet med å forlate en trygg båt for å spasere på en opprørt sjø, er et fantastisk godt bilde på å vandre i tro.

– De fleste kan «trå vannet», noen kan til og med klare det lenge, men ingen kan «spasere på vannet» uten Gud.


LEGG MERKE TIL

Scene

Båten til disiplene kjemper med bølgene, når en skikkelse plutselig nærmer seg. Det er Jesus som går på vannet. Peter prøver å komme ut til ham på bølgene, men mister motet, og synker. Jesus redder ham, og når han trer opp i båten, stilner uværet.

Kultur

– Disippel betyr lærling, eller elev.

Betegnelsen ble vanligvis brukt om Jesus sine nærmeste tilhengere. Jesus var deres rabbi (læremester), og disiplene bestod av både kvinner og menn. Når vi snakker om disiplene i dag, tenker vi mest på de tolv som var en egen krets: Simon Peter (som ledet), Andreas, Jakob (sønn av Sebedeus), Johannes, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas, Jakob (sønn av Alfeus), Simon seloten, Judas (Jakobs sønn) og Judas Iskariot.

– Genesaretsjøen, også kjent som Tiberiassjøen, er Israels største ferskvannsinnsjø.

– Den aktuelle bibelhistorien følger romernes inndeling av nattetiden i fire økter, noe som betyr at Jesus kom gående mot disiplene etter klokka 03.00.

– Mange jøder trodde på spøkelser, noe som kan være en forklaring på hvorfor disiplene først trodde de så et gjenferd.

Fint å vite

Jesus demonstrerer sin guddommelige makt i både historien før og etter hendelsen på vannet:

– Først metter han en enorm folkemengde på flere tusen mennesker med en mirakuløs multiplisering av fem brød og to fisker.

– Da Jesus går på vannet, utbryter disiplene at han er Guds sønn. I tro og tillit kunne også Peter gå på vannet, helt til han fokuserte på seg selv fremfor Jesus.

– Da båten kom i land, kom folk til ham med sine syke. Bare man rørte ved dusken på kappefliken hans, ble de friske.

mandag 10. november 1997

Hva skal jeg gi til en som har alt?


Kjenner du problemstillingen?

Den aktualiserer seg gjerne i forbindelse med jul og fødselsdager. Hva skal jeg finne på?

I samtale om julens egentlige innhold når et barn får høre at vi egentlig feirer Jesu fødselsdag, blir ofte reaksjonen: «Jammen da er det jo han som skulle hatt gaver!»

.... og barnet i meg tenker det samme. I stedet gir vi hverandre gaver, og det kan jo forsvares med Jesu ord: «Det dere gjorde mot en av disse mine min-ste brødre, gjorde dere gjort mot meg» (1). I en del tilfeller blir det litt anstrengt å kalle en rik slektning eller venn som har alt, for en av Jesu minste. Solidaritetstanken (eller mangel på en slik) er lett å gripe til. For undertegnede som i ungdommen arrangerte «alternativ jul» og som i en årrekke har stått vakt ved Frelsesarmeens julegryte, er det greit å få anledning til å skrive noen ord om emnet.

Riktignok kom jo av og til tanken: «Tro om ikke vi hjelper dem som får anledning til å gi like mye som dem som mottar?»

Men bevares - det er fint å glede andre med en gave - uansett. Det er riktig å gi noe til Jesu minste, og det skal vi fortsette med, og forhåpentlig bli flinkere til ettersom vi blir rikere og rikere her i Norge. Likevel føler man av og til behov for å gi noe til selve fødselsdagsbarnet.

Men har han ikke alt?

...og hvis ikke hvordan kan det skje?

En av de beretningene jeg hørte som gutt, og som gjorde et enormt inntrykk på meg, handlet om en annen gutt som under ofringen ba kollektøren om å holde kollekt-fatet lavere. Taleren malte bildet for øynene mine, og jeg så for meg hvordan gutten stadig beordret fatet lavere, til det til slutt stod på gulvet, og han selv steg opp på fatet. Følelsene bruste inne i meg:

«Tenk å få gi seg til Jesus på den måten!» Jeg har med tiden forstått at det finnes andre måter å gi seg selv på, og det er en gave fødselsdagsbarnet aldri får nok av. Mange av «Ungskogens» lesere, har allerede gitt seg selv. Selv etter å ha gitt ham en så verdifull gave er det kanskje fremdeles et ønske om å kunne gi noe tilbake til Ham som har gitt så mye til oss?

Tenk om jeg f. eks. kunne få bringe ham gull, røkelse og myrra?

Bibelen sier:
«...Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild; troen som er mye mer verd, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg.»
1. Pet. 1:7
- Det må bety at jeg kan gi ham min prøvde tro i stedet for gull!

Videre leser Davids ord:
«La min bønn få gjelde som røkelse for deg, mine løftede hender som offer om kvelden.»
Salme 141:2
- Det må bety at jeg kan gi ham mine bønner i stedet for røkelse!

Et bibelleksikon forteller at myrra var en ingrediens i den salven prestene brukte i sin renselse og helligelse før de gikk inn til tjeneste i templet. 


- Det må bety at jeg, ren på grunn av det verk Jesus har gjort for meg, kan stille meg til tjeneste for ham, i stedet for å bringe ham myrra! 

Da har jeg altså noe å gi som han aldri får nok av!

Jostein Nielsen

--------------------------------------------
Publisert i «Ungskogen» #4 1997 s 7
Refleksjonen i PDF
(1) Matteus 25:40