Tatt av vinden!

Gudstjenesten er akkurat over. Du sitter på en benk foran i kirken, og en ung mann kommer mot deg. Han spør: «Har du Den Hellige Ånd?»

Merete Gamst

Vi har snakket med en biskop, en korpsleder, en forstander og en redaktør og stilt dem tre spørsmål:

■ Hvordan vet man at man har Den Hellige And?

■ Hvordan forklare den til en ikke-troende?

■ Hvordan oppleves Den Hellige Ånd? 

Laila Riksaasen Dahl, biskop i Tunsberg bispedømme

— Vi får Den Hellige Ånd i dåpen, og bærer den med oss videre i livet. Det gjelder å gi den rom så troen får vokse. Derfor er det viktig at foreldre lærer barnet om den tro det er døpt til. Hvis man fornekter den, får ikke ånden gjøre sin gjerning. Men så lenge man lever har man muligheten til å ta sin dåp på alvor. Hvis man har en flik av tro på at Jesus er Guds sønn, så har man også Den Hellige And.

— Den Hellige Ånd er en av måtene Jesus er hos oss på i verden i dag. Vi sier at vi ikke ser vinden, men merker den. På samme måte er det med ånden; vi ser den ikke, bare merker den. Åndens frukt er kjærlighet, fred, overbærenhet, gode gjerninger, og så videre. Nokså allmenne ting. I tillegg er troen på Jesus den helt spesielle åndens frukt.

— Jeg opplever at Den Hellige Ånd er en styrke i troen på Jesus. Noen ganger kjenner jeg den i form av ledelse, andre ganger som overbevisning om synd.

Jostein Nielsen, korpsleder for Frelsesarmeens korps Templet i Oslo

— Den Hellige Ånd gir oss lyst til å velsigne andre mennesker, og ydmykhet til å innse at kraften kommer fra Gud og ikke oss selv. Dessuten får den barnet i oss til å fryde seg. Ånden hjelper oss til å innse at Bibelen er Guds ord, og gir oss tro på at det skal gå i oppfyllelse. Dersom man lar ånden prege tanker, følelser og personlighet, så vil man oppleve Den Hellige Ånds velsignelse. Men det er mange kristne som har den i seg uten at den er virksom i deres liv.

— Det er lettest å forklare Den Hellige Ånd ut fra at vi er skapt i Guds bilde med legeme, sjel og ånd. Slik som mennesker lengter etter Gud, så vil Guds ånd søke mennesket. Man får Den Hellige Ånd når man tar imot evangeliet, og sannheten om at Jesus døde for at vi skulle ha liv.

— Jeg tror Gud er mektig til å åpenbare seg på mange måter. Jeg har opplevd ånden som en vind som blåser gjennom en forsamling. Den Hellige Ånd kan også uttrykke seg i form av en sterk elektrisk ladning, som følelsen man har når det er tordenvær. Jeg har noen ganger følt Den Hellige And som en enorm tyngde, slik at jeg ikke har klart å holde meg på beina. Dessuten har jeg ved enkelte anledninger følt åndens nærvær så sterkt at jeg nesten har vegret meg for å gå inn i et møtelokale. Jeg kan merke Guds nærvær i hus der det har vært mye bønn, på samme måte som jeg kan merke det motsatte i bygninger brukt til destruktive ting.

Fader Johannes, forstander i Nikolai ortodokse menighet i Oslo

— Vi mener man får Den Hellige Ånd gjennom de kirkelige seremoniene dåp og salvelse. Senere blir det en utfordring å la ånden virke slik at den påvirker væremåte, verdier, og hvordan vi lever våre liv. I de hellige skrifter står det at Den Hellige Ånd skal minne oss om hva Jesus har sagt, og hvordan vi skal leve.

— Den Hellige Ånd er Gud som tar bolig i oss slik at handlinger, tanker og livsstil blir preget av det.

— Jeg tror Den Hellige And er der, inspirerer meg, og gjør at jeg tror. Jeg tror det er den som får meg til å vende meg mot Gud og gjør at jeg vil tjene Gud. Jeg har ikke så mange spesifikke opplevelser av ån-den, men jeg tror den preger hele min tilværelse.

Anne Gustavsen, redaktør i Pinsebevegelsens avis Korsets seier

— Alle kristne som bekjenner at Jesus er frelser og Herre over livet, har Den Hellige Ånd. Pinsevenner snakker også om dåp i ånden. Det er en separat opplevelse som gir kontakt med den åndelige verden på en ny måte. Tungetalen som ofte følger med åndsdåpen er en berikelse for kristenlivet. Man kan be i ånden uten at man nødvendigvis forstår hva man ber om. Men Gud forstår.

— Den Hellige Ånd er en person, men også en Guds kraft som tar bolig i menneskers liv. Da Jesus dro opptil Gud sa han at han skulle sende Den Hellige And til oss. Ånden er en kraft som veileder oss til sannheten når vi leser Guds ord. Den trøster og styrker oss, og hjelper oss i kristenlivet slik at vi seirer over synden.

— Når jeg snakker med mennesker om tro, føler jeg at ånden hjelper meg å finne de rette ordene til rett tid. Det er en enorm glede å føle Den Hellige Ånd. Når jeg ber opplever jeg en spesiell atmosfære, der jeg føler jeg er i kontakt med Gud.

---------------------

Publisert i Vårt Land 28. mai 2004

Jeg tror på Den hellige ånd!

Tekst: Sissel Svendsen

- Jeg oppfatter Den Hellige Ånd som en person jeg har daglig kontakt med og som er en viktig del av mitt liv, sier kaptein Jostein Nielsen. 

- Mange var framme til forbønn, og min oppgave var å være oppmerksom på om noen der ville ha samtale. Da fikk jeg i stedet en innskytelse om å gå ned til en bestemt person «på bakerste benk», som jeg visste hvem var, men likevel ikke en jeg kjente veldig godt. «Så rart at du kommer til meg akkurat nå. Jeg har vært framme til forbønn, men syntes ikke jeg fikk den hjelpen jeg trengte. Så ba jeg til Gud om at han måtte sende meg Jostein», var ordene hun møtte meg med.

Jostein Nielsen forteller hva han opplevde på Frelsesarmeens kongress sist sommer, og han merker ofte at Den Hellige Ånd leder han gjennom liknende innskytelser. Åndens virkning på han kan også gi rent fysiske utslag, og noen ganger virker den i bilder eller som en intuisjon.

- Jeg stod på talerstolen og midtveis i talen så jeg for meg et bilde av tredje ryggvirvel. Da måtte jeg si at «hvis du er her og har vondt i ryggen og lurer på om det er Herren som taler til deg, vil han du skal vite at det er han som rører ved din tredje ryggvirvel». Etterpå ringte det en dame til meg og lurte på hvordan jeg kunne vite dette om hennes tredje ryggvirvel
.
- Jeg bare lo

Det er omtrent 30 år siden Jostein første gang hørte at noen talte i tunger.
- Han var bare et par år eldre enn meg og strålte av glede, og for meg ble det et vitnesbyrd om at kristenlivet er noe mer enn å ta en bestemmelse om å følge Jesus!

Et par år senere fikk han del i mer. Gjennom fornyelsesmøter i Tromsø fikk han sitt første sterke personlige møte med Den hellige ånd.
- Mange ble døpt i Den hellige ånd og begynte å tale i tunger, men hos meg ga den utslag på en annen måte. Jeg bare lo. I tre timer lo jeg uten at jeg klarte å stoppe. Jeg visste ikke hva det var, bare at noe hadde skjedd. Den hellige ånd var ikke lenger fremmed, men en person det gikk an å bli kjent med, forteller han.

- Er Den hellige ånd en person? 
- Den beskrives med personlighetstrekk i Bibelen. Det står blant annet at vi ikke skal gjøre Den hellige ånd sorg. Når Jesus forteller disiplene at de skal få Den Hellige Ånd etter at han er gått bort, omtaler også han Den hellige ånd som en person. «Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet», står det i Johannes 16.
Mens han ennå var tenåring, sa Jostein til Gud at hvis Han ville at Jostein skulle fortelle om møtene med Den hellige ånd i Frelsesarmeen, så måtte Gud gi han en anledning til å vitne om det på kongressen.
- Anledningen kom, jeg vitnet og etterpå kom flere erfarne offiserer fram til forbønn. Den gode responsen på det jeg hadde sagt overrasket meg. Nå ser jeg at dette lett kunne gått til hodet på meg, men heldigvis førte det i stedet til at det vokste frem en sterkere lengsel i meg etter å se Guds rike fungere og at jeg selv skulle fungere i de oppgavene som Gud vil ha meg i, forteller han.

Og oppgavene har vært flere og ulike. Nå har frelsesoffiseren oppgaven som leder for Templet korps i Oslo, og før det var han rektor på Sagavoll folkehøyskole i Telemark. Som eksempel på innskytelse fra Den hellige ånd forteller han om en telefonsamtale han hadde som rektor.
- Det ringte en kar og spurte om mulighetene for å avtjene siviltjenesten sin ved skolen. Da jeg hadde snakket med han en liten stund, spurte jeg om han hadde bedt om dette før han ringte. Spørsmålet bare datt ut av meg, det var absolutt ikke noe rutinespørsmål for slike samtaler. Mannen i andre enden ble ganske paff, men ga et bekreftende svar på spørsmålet mitt, og jeg svarte med at «ja, da skal du nok hit». Han kom til skolen som sivilarbeider og mener selv at det ble et veldig viktig ledd i hans liv.

Jostein forteller om en gang han talte på et møte på Østlandet der han av en eller annen grunn la spesielt merke til en dame som kom tidlig til møtet.
- Jeg så at hun hadde et spesielt lys over seg. Etterpå spurte jeg en bekjent om hvem den damen var og jeg fikk vite at hun var alvorlig syk. «Jeg tror hun kommer til å bli frisk», sa jeg. En tid etterpå ringte kjenning-en min og fortalte at damen var 100 prosent frisk.

- Du må bli smittet 

Noen av de sterkeste erfaringene av Guds Ånd hadde Jostein i forbindelse med den såkalte Toronto-vekkelsen på midten av 90-tallet.
- Etter et vanskelig år, tok vi ferie. En sykdomskrise i menigheten gjorde at vi måtte avbryte ferien og reise hjem til Bergen hvor vi bodde da. Det som skulle skje, kom totalt overraskende på meg. Hvis noe kan sies å være uforskyldt av bare nåde, så må det være det jeg opplevde da. Vel hjemme begynte jeg å ringe rundt for å samle venner til å be for meg. Der og da opplevde jeg å få en helt irrasjonell kjærlighet til alle jeg ringte til. Så sterk at jeg kunne nesten ikke puste. Jeg husker jeg så Rolv Wesenlund på TV, og jeg ble overstrømmet av en kjærlighet til han som gjorde at jeg bare måtte be for han. Jeg følte jeg kunne favne hele verden, ler Jostein.
- I løpet av noen få dager skjedde det veldig mye merkelig for meg og kona mi, Magna, og vi fikk høre at Torontovekkelsen hadde kommet til Bergen mens vi hadde vært borte. Vi oppsøkte noen av møtene fordi vi var opptatt av hvordan vi kunne føre dette inn i Frelsesarmeen. «Du må bli smittet», ble vi fortalt.

Jostein ble smittet, og han ble grepet av Den hellige ånd på en måte som han kjente helt fysisk. I den daglige tjenesten han har nå viser Den hellige ånd seg for eksempel ved at Jostein kjenner smerter i sin egen kropp når han er i nærheten av syke.

- Du forteller om fantastiske opplevelser, men Gud gir deg vel ikke opplevelsene for opplevelsenes skyld?
- Gud viser meg en utrolig raushet, og jeg tror Han gjør det for å oppdra meg til den tjenesten jeg skal ha. Guds veier er uransakelige. Gud har utallige hjelpemidler. Han har alltid en hensikt, også med det Den Hellige Ånd gjør med meg.

- Hva er hensikten til Den hellige ånd?
- Den hellige ånds oppgave er å forherlige Jesus.

- Jeg har en drøm

For Jostein vil det igjen si at han skal utrustes til å peke på Jesus. Ånden skal være Josteins talsmann, veileder og trøster.
- I det øyeblikk en blir fylt av Den hellige ånd, får en noe av Jesu hjerte, som det står om Romerbrevet kapittel 8. Jeg tror at Den hellige ånd er viktig ikke bare i våre egne liv, men i enhver menighet. Sammen med troen er det den viktigste drivkraften i Guds rike, mener han.

- Det står også at Den hellige ånd skal overbevise om synd. 
- Jeg har sett mange mennesker som i det samme øyeblikket som de blir fylt av Den hellige ånd, gråter over sin synd og blir oppløst i tårer over sin egen skittenhet. Å få del i Jesu hjerte, har for meg medført at jeg kjenner nød for andre mennesker. Det sjelelige og åndelige behovet for legedom kommer i et stort perspektiv. Jeg føler behov for å gjøre bot på fellesskapets vegne. Nå om dagen tenker jeg konkret på den voldsbølgen som preger Oslo. Det er en ulykke som rammer hele byen. 40.000 mennesker går i tog mot rasisme, og det er flott, men hva så?

- Ja, hva så? Hjelper det at noen sitter og gråter for det? 
- Ja, jeg tror at når vi klager vår nød og gråter for Herren og vi ber for byen, så rører det ved Guds hjerte. Det er Den hellige ånd som peker på synden for at vi skal vende om til Gud som enkeltpersoner og fellesskap.

Jostein har en drøm:
- Jeg drømmer om et frigjort folk. Et folk som er seg bevisst at de er nye skapninger i Kristus, og at de derfor ikke er under fordømmelse. Dersom dette går opp for Guds folk med full tyngde, vil de frigjøres i tilbedelse og lovsang. Når dette skjer vil de bli utrustet til å gå inn i tjenesten med sine talenter og de nådegaver som Herren stiller til disposisjon. Det kan ligge noe i en utfordring jeg hørte; «Nød kommer før åpenbaring». Derfor drømmer jeg om at Gud gjennom Den Hellige Ånd må gi oss nød som driver oss til bønn slik at vi kan få åpenbaring om Hans vilje.

Publisert i Krigsropet #13 2001 s. 12-14 - PDF

Les hele utgaven av Krigsropet #13 i NBs arkiv

Spetakkel eller velsignelse

Tekst: Hilde Dagfinnrud Valen 

Reaksjonene på Toronto-fornyelsen er mange og forskjellige. «Slikt spetakkel er ikke fra Gud som er ordenens Gud!» hevder noen. «Hvem er vi som skal bestemme hvordan Gud skal virke?» repliserer andre. Mange spaltemetre er brukt på å analysere og diskutere, og anklage hverandre for å være «for udelt positive» eller «for ensidig negative» til «Toronto-fornyelsen», i de siste månedene etter at den brøt løs. 

I «Toronto-spørsmålet», som i de fleste andre spørsmål om stil og uttrykksformer, er vi som kristne forskjellige – og får lov til å være det. Men ønsket om fornyelse, lengsel etter å se mennesker frelst, lengsel etter liv og vekst i menigheter og korps, har alle kristne felles. Derfor bør man med åpen nysgjerrighet lytte til vitnesbyrd, se etter Gud som gjør sitt verk slik han vil, glede seg over frukt, samtidig med at man «prøver ånder» og avslører menneskeli-ge avskygninger der de måtte dukke opp. Dette har Frelsesarmeens ledelse i media betegnet som at «Frelsesarmeen er positivt avventende». I Norge er det spesielt innen Vinyard-menighetene, baptist-menighetene, Santalmisjonen og Misjonsforbundet at Torontofornyelsen sprer seg. Spesielt i Bergen er den virksom i stor bredde, i mange forskjellige menigheter også Frelsesarmeen. Derfor tok vi alle forundrede spørsmål med til korpslederen i Bergen 1. korps, kaptein Jostein Nielsen. 

Trosmålene er passert! 
— Så nå er «de gode, trygge, kjente, kjære Fresesarmé-møtene» en saga blott i Bergen I. korps? 

– Å nei, beroliger korpslederen. 
 – Vi har helt vanlige Frelsesarme-møter, bare at det er mer som skjer i ettermøtene. I korpset vårt ytrer fornyelsesvekkelsen seg som et sterkt åndsnærvær uten de store, ytre manifestasjonene, selv om manifestasjoner forekommer. Vi har veldig ofte nådesøkende. Vi har bedt til frelse med flere. Passive har blitt fornyet og blitt aktive igjen. Vi har fått flere som ønsker å gå inn i Frelsesarmeen. Flere har fått bekreftet sitt kall og fått større frimodighet til å vitne. Mange har fått en sterk bekreftelse på sine nådegaver og tjenestegaver, og begynt å ta dem i bruk. Mange opplever at Gud har ført dem inn i et dypere forhold til seg. Vi har nådd over trosmålet vårt når det gjelder tilhørige og soldater, og det er totalt flere folk på møtene våre enn på mange år, forteller kaptein Jostein Nielsen.

 – Hvorfor tror du denne vekkelsen skjer i de «etablerte» kirkesamfunnene, og ikke i de nyere, karismatiske menighetene? Er det fordi vi har stivnet sånn i formene at vi trenger at Gud rusker litt opp i oss? 

 – Ja, jeg tror nok Gud ønsker å riste litt opp i oss. Og jeg tror at den største lengselen etter gjennomgripende fornyelse finnes hos oss etablerte, tross alt!

 – Det vil jo alltid være «for og imot» når noe nytt skjer i korpset. Hvordan har dette vært for Bergen I. korps? – Jeg har ikke følelsen av at det splitter, sier korpslederen.

 – Det var nok en del skepsis med en gang, da noen sikkert lurte på: «Hvorfor dette her? Hvorfor noe nytt?» Det er klart det snakkes om det, men vi opplever minimalt med motstand. Det er kanskje fordi alle kan møte denne fornyelsen fra sitt eget utgangspunkt: Hvis man ikke føler man trenger en fornyelse, vel, så har man det godt med Gud der man sitter. Det viktige er at alle opplever fornyelse i kristenlivet sitt, om det skjer på den ene eller den andre måten. Det forunderlige er at denne fornyelsesvekkelsen i stor grad berører nettopp kristne som har det «godt med Gud», og fører dem inn i et enda dypere forhold til ham.

Frelsesarmeen og Toronto-bevegelsen 

«Et fantastisk møte! Gud berørte den enkelte mektig fra første stund, søkte, myknet og talte til hvert hjerte. Den Hellige Ånds kraft falt over Robinson slik at han lå utstrakt. En bror ble satt i full frihet, og begynte dermed å rope, gråte, klappe og danse med den mest herlige og himmelske entusiasme, mens andre lå utstrakt på gulvet. Det var en velsignet kveld!»

Møtereferat fra «den nye Toronto-vekkelsen»? 
Neida, sitatet ovenfor er hentet fra Krigsropet, og refererer et møte general Bramwell Booth holdt i januar 1878! Fysiske manifestasjoner er altså ikke fremmede i Frelsesarméhistorien. Heller ikke i bibelhistorien. «De må være fulle!» konkluderte mange indignert og ristet på hodet over disiplenes oppførsel, etter at de hadde fått Den Hellige Ånd på pinsedagen.

 – Vi i Frelsesarmeen har sett og merket en god del av disse fenomenene også i våre møter gjennom årene. Latter, gråt, nådegaver i funksjon, mennesker som har falt når vi har bedt for dem og lignende. Det som er spesielt i denne fornyelses-vekkelsen, er bredden, mangfoldet og styrken i manifestasjonene. Betrakter man disse ytringene utenfra, kan de jo sette en støkk i hvem som helst. Men opplever man det selv, i Åndens atmosfære, merker man at dette er godt, sier kapteinen. Sterke åndelige manifestasjoner har alltid skapt debatt, usikkerhet, og vil antagelig alltid fortsette å gjøre det. 

Men er alle åndelige ytringer av Gud? Hvordan prøver vi åndene? Hvordan skiller vi menneskelige elementer fra det som Gud virkelig gjør? Hvilken glede har Gud av å åpenbare seg i slike merkelige uttrykksformer, som kan virke skremmende? – Det som skjer, er forunderlig, uforklarlig. Men jeg tror Gud er suveren, og at han ønsker å vise det. Jeg har alltid tidligere hevdet at vi mennesker har «full kontroll» over hva vi tar imot fra Herren, at vi bestemmer måtene, at vi kan ta imot eller la være. Men i denne forkynnelsen virker det som om Gud på denne måten vil umyndiggjøre mennesker og myndiggjøre sin storhet. Første gang jeg ble bedt for, følte jeg at jeg kunne stå imot hvis jeg ville, at jeg hadde kontroll. Andre gang jeg ble bedt for, opplevde jeg det slik at jeg ikke hadde muligheter til å stå imot – Gud tok helt over! På en forunderlig måte kjennes det som om Den Hellige Ånd kommer i sterke «vindpust» og blir «fysisk tilstedeværende», sier Jostein og leter etter ord på et Guds-møte som ikke ligner noe annet han har opplevd. 

 — På sett og vis hadde jeg til da irritert meg over en del av de fysiske manifestasjonene jeg hadde vært vitne til. Kan det være nødvendig å oppføre seg slik? Kan de ikke ta seg litt sammen? Og så lar Gud det samme skje med meg — hvorfor? 
Det er jo ikke mange av oss som i utgangspunktet har lyst til «å sprelle rundt på gulvet» på denne måten. Jeg vil for all del helst ha begge beina på jorda, man vil jo gjerne bli sett på som en «nøktern og hengiven kristen», som en uttrykte det. Men når man opplever dette, er det en herlig opplevelse av Guds kraft, samtidig som det på en måte ydmyker oss innfor Gud. Han viser meg at det er han som har kontrollen. 

Det er klart det er ytringer som kan virke skremmende. Men de kraftigste, som for eksempel disse brølene, har vi ikke her hos oss på Frelsesarmeen. Det virker som om de forekommer når Gud løser opp i spesielt dyptliggende og smertefulle ting. Men jeg tror det er veldig viktig å ta opp vanskelige ting underveis, forklare og undervise om det som skjer, sier Jostein Nielsen. 
Selv har han lagt vekt på undervisning i møtene, og også en omfattende undervisningsserie i korpsbladet. Det er selve fornyelsen som er viktig!

 — Men er ikke Gud «en ordenens Gud»?

— Jo, men det forunderlige er at man midt oppe i det tilsynelatende kaoset opplever fred og orden i ettermøtene, vel å merke hvis man selv tar del, og ikke bare blir sittende på galleriet som tilskuer. Når jeg sto og så på det utenfra, ble jeg forstyrret av det. Da jeg ble kalt inn i forbønnens sentrum, var det bare godt.

 — Er det ikke en fare for at mye menneskelig blander seg med det åndelige når man på en måte oppgir kontrollen over seg selv?

 — Det er klart jeg har betenkeligheter med noe av det jeg har sett rundt omkring. «Hvor mye er Guds innskytelse? Hva legger mennesket til sjøl?» Det er en fare hvis det er de ytre manifestasjonene som blir viktige for folk, at det er de som blir et mål i seg selv, og tegnene blir viktigere enn Herren. Og det kan skape en prestasjonsangst når noen som ønsker å oppleve, ikke opplever. Jeg har heller ikke sansen for den eksperimenteringen jeg har sett hos noen få. Men jeg tror faktisk at den største faren er omvendt — at man er så redd for det menneskelige at man stenger Den Hellige Ånd ute! 

Det er veldig farlig å være kategorisk på vegne av Guds rike. Det finnes ingen mal på «hvordan vi skal oppleve Gud» — han har ikke bundet seg. Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar på menneskers gudsopplevelse, fortsetter han.
 — Slik er det hele veien individuelle opplevelser i denne fornyelsen også. En beskriver opplevelsen sin som at «jeg opplevde at en kulde gikk gjennom kroppen min og forsvant, og jeg fikk en varme av Den Hellige And». En annen som blir sittende på plassen sin, uten å gå fram til forbønn, forteller at «Jesus kom så sterkt til meg der jeg satt». Alle kristne har et stadig behov for fornyelse. Det er dette å få et fornyet møte med Gud, som er viktig. Jeg tror vi trenger en radikal fornyelse. Hvordan den enkelte opplever fornyelse, om det skjer på stille retreater, på fornyelsesmøter eller på andre måter, er underordnet — bare det skjer! sier kaptein Jostein Nielsen. 

___________________________

Territoriallederen, kommandør Edward Hannevik, sier dette om «Toronto-vekkelsen»: «Hvis det er fra Herren, skal ikke vi stenge for den — men er det ikke fra Herren, vil det visne bort av seg selv. Jeg opplever ikke dette som noen uro. Jeg følger den med oppmerksomhet. Hvis dette kan utfordre våre soldater til ikke bare selvnytelse, men også til selvytelse, så er jeg for det.» (Dagen 14/12 -94). ■ 

Publisert i Krigsropet #18 1995 s 4-5 - PDF