Takk Jeløy!

Fra musikalen 'Othilie' 2017

Antallet folkehøgskoler blir stadig færre. 

I år måtte også Frelsesarmeens folkehøyskole avvikle driften et år før skolens 50-årsjubileum. På disse årene har skolen betydd mye for mange elevers valg, virke og tro.

Tekst Randi Bjelland (foto: arkiv)

Både i og utenfor Frelsesarmeen har Jeløy folkehøyskole satt dype avtrykk. To som mener at de ikke hadde jobbet i Frelsesarmeen i dag om det ikke hadde vært for Jeløy folkehøyskole, er mangeårig frelsesoffiser Lilja Ånadal og kollegaen Monica Tangen Dysjaland. Begge er ansatt i Home Start-arbeidet som Frelsesarmeen drifter i Stavanger for Home-Start Familiekontakten. De møttes som elever på Jeløy folkehøyskole.

- Jeg er helt sikker på at det går mennesker rundt om i verden med en ekstra styrke i seg fordi det var en lærer på Jeløy folkehøyskole som møtte den enkelte eleven på en spesiell måte, sier Lilja som får støtte fra kollegaen.

 - Mine barn må gå på minst ett år på internatskole. De får ikke lov til å velge det bort, og det er fordi jeg tror det blir et veldig viktig år. For det var det for meg, sier Monica. Lilja gikk to år på Jeløy, først i 1989-1990 på sosiallinja, og året etter på bibellinja, fordi hun som fersk frelsessoldat ønsket mer bibelkunnskap. Dette året ble hun kjent med Monica - som gikk den daværende banebrytende EDB-linja.

Hva fikk dem til å gå på folkehøyskole i utgangspunktet, og hvorfor valgte de akkurat Jeløy?

For Lilja handlet valget om at skolen hadde en spennende sosialfaglinje, kombinert med at elevene hvert år satte opp en musikal.

- Jeg hadde veldig lyst til å drive med musikk, men jeg var for beskjeden til å velge musikklinja. Jeløy hadde en totalpakke som fristet. I tillegg til å bli kjent med Frelsesarmeens sosiale arbeid, fikk elevene praksis på andre institusjoner i området, som skolen samarbeidet med. Lilja hadde utplassering på en institusjon for psykisk utviklingshemmede

- Skolen hadde til og med samarbeid med politiet i Oslo, der sosialfag-elevene kunne få være med på en stor og verdensomspennende organisasjon. Det kom jo elever fra 15 land, og i løpet av den måneden jeg var i USA, besøkte vi både menigheter og sosiale institusjoner. Jeg var veldig bevisst på hva jeg sa ja til da jeg ble soldat. For Lilja var valget om å bli soldat en radikal beslutning, for var det noe hun var fast bestemt på å ikke bli da hun startet på Jeløy, så var det frelsessoldat.

 - Nei, jeg ville da slett ikke springe rundt i uniform! For meg var det fjernt og rart. Men hun trivdes med møtene, morgenandaktene og gudstjenestene som de ble invitert til. Begge jentene ble med i ei lokal ungdomsgruppe i Frelsesarmeen i Moss og var ledere på juniorklubben.

 - Jeg fikk en opplevelse av å høre til, bli utfordret og være god nok. Etter hvert kjente jeg at alt ga mening, og så lurte bibellærer Jostein Nielsen meg med på soldatkurs, humrer Lilja. «Kan du ikke bare bli med for å lære, da», spurte han.

- Og da var det gjort, vet du. Rett før innvielsen følte hun at hun måtte si det til foreldrene. Hun grudde seg. Faren hennes tok nyheten godt imot, mens moren ble helt stille. Lilja trodde ikke hun likte avgjørelsen. Etter en halvtime kalte moren henne inn på kjøkkenet. Der lå det noe som var pakket inn i gråpapir. Lilja pakket opp og fant en frelsessoldatuniform. Det viste seg at moren hadde blitt frelsessoldat i sin ungdom, men hadde ikke vært aktiv på over 30 år.

 - Samme året som jeg ble soldat, ble mamma gjenopptatt som soldat. I dag er hun 86 år, og hun var aktiv soldat så lenge hun kunne. Selv om hun måtte sitte på en stol, skulle hun være julegrytevakt.

Vennskap som varer

Etter folkehøyskoleåret jobbet både Monica og Lilja i Frelsesarmeen som sosialassistenter, henholdsvis på Solfeng barnehjem og Oslo slumstasjon. Dette året bodde de på Borgen - noe som senere ble Gatehospitalet. Men etter hvert skiltes deres veier. Monica valgte å utdanne seg til barnehagelærer og jobbet mange år som styrer for en barnehage. Hun og familien ble aktiv i en pinsemenighet. Lilja ble frelsesoffiser. I mange år hadde vennene kun julekortkontakt, men da Lilja for rundt ti år siden fikk ny ordre til Sandnes, møttes de igjen. Lilja jobbet i Home-Start arbeidet Frelsesarmeen drifter, og da arbeidet i fjor ble utvidet, tipset hun mange om den nye stillingen, blant annet Monica.

 - Jeg var ikke på jobbjakt, men jeg har alltid sagt at jeg ikke er ferdig med Frelsesarmeen, så da denne muligheten dukket opp, søkte jeg og fikk jobben. Det er veldig fint - det er som å ta opp igjen kontakten med en god, gammel venn. Det er over 3o år siden de gikk på Jeløy - hva er det de husker best? For Lilja var det største og viktigste at hun fikk en egen tro.

- Jeg hadde jo vokst opp med kristendommen, men det andre året på Jeløy jobbet jeg mer med bibeltekster et positivt bilde av organisasjonen i løpet av året, sier Monica som får samtykkende nikk fra Lilja.

- Det var inkludering på alle nivå. Noen elever hadde assistenter med seg fordi de ikke kunne klare hverdagen på egenhånd, og de var like inkludert som flokken fra Stavanger eller Oslo, sier Lilja. Hun forteller at skolen også hadde et samarbeid med Frelsesarmeens institusjon Soldammen, hvor det bodde ungdommer som hadde hatt det vanskelig.

 - Ungdom fra Soldammen gikk på Jeløya på lik linje med oss, noe som var en fin øyeåpner for mange. Det er så viktig at ungdom læres opp til å se mer enn seg selv og egne behov. Jeg er redd for at vi blir for selvsentrerte når det blir så stort fokus på «hvordan jeg ser ut» og «hvordan jeg har det». Da kan vi glemme at den enkelte er en del av et fellesskap. Jeg tror Jeløy har vært det gode felleskapet for mange.

Bygger mennesker

Oberst i Frelsesarmeen Jostein Nielsen har fem år bak seg som bibellærer ved skolen.

 - Det er ikke tvil om at Jeløy folkehøyskole har vært viktig, både for enkeltpersoner og for Frelsesarmeen som organisasjon, sier han. Både i og utenfor Frelsesarmeen møter han folk som sier at året på Jeløy har vært avgjørende for veien de tok videre. Nylig var han på et møte der en tidligere elev presenterte et forestillingsprosjekt. Da mannen fikk øye på Jostein i salen, holdt han et spontant, varmt innlegg om hva Jeløy folkehøyskole hadde betydd for ham. Han fortalte at han hadde vært «Henry», en karakter beslektet med Bakermester Harepus, i musikalen «Cafe Remember». Forestillingen hadde utfordret ham på så mange plan.

- Den årlige musikalen var sjelsettende for mange, sier Jostein. Han tror skolen mistet sitt varemerke da de sluttet med musikaler. Da var det andre folkehøyskoler som tok over på det feltet.

 - Musikalen var et genialt konsept, for man fikk med alle. Man trengte ikke stå på scenen, man kunne være med på å lage rekvisitter, kjøre lyd, danse, være med i orkesteret, eller bidra i andre oppgaver. Det gjorde også inntrykk på ham at mange elever som ikke hadde en tro før de begynte på skolen, fikk det i løpet av året. Det er ikke bare Jeløy folkehøyskole som har vært nødt til å stenge dørene.

Antallet lignende skoler minker fra år til år. Han ser at utdanningssamfunnet har endret seg veldig de siste årene, og at skoler som frister med «folkehøyskoleelementer» som utenlandsturer, samtidig som de gir større uttelling i studie-poeng, tiltrekker de seg elever som egentlig har lyst til å gå på en folkehøyskole først.

 - Men jeg mener at det ikke er noe annet som kan erstatte folkehøyskolen, for den har en totalpakke. Man ser hele mennesket. Jeg liker det tyske ordet «bildung», for det man gjør på folkehøyskolene, er nettopp å bygge mennesker ved å gi dem forbilder, sier Jostein som også vil trekke fram dannelsesbegrepet.

 - Det handler egentlig om å bli et avbilde av det du er en del av. For de aller fleste er folkehøyskolen en god opplevelse i et godt miljø der du speiler deg i andre. Jostein mener at selv om folkehøyskolene alltid har vært flinke til å tilpasse seg endringer i samfunnet, har de alltid vært sårbare når det gjelder bevilgninger fra det offentlige.

- Støtten kuttes stadig. Hvis folkehøyskolene skal klare seg, må rammebetingelsene bli bedre.

 - Med nedleggelse av Jeløy mister Frelsesarmeen en arena som ga unge mennesker kunnskap om organisasjonen. Hvordan skal man kompensere for det?

 - Nå er man avhengig av at det er Frelsesarméfolk som fyller sosialfaglige roller på andre folkehøyskoler. Og det er fullt mulig, sier Jostein som jobbet fire år på Sagavoll folkehøyskole. Først som sosiallærer, men mesteparten av tiden som rektor.

 - Jeg tok med meg sosialfagsklassen til Frelsesarmeens institusjoner. Blant annet var vi på Reperbahn i Hamburg, hvor Frelsesarmeen har hjelpearbeid blant de prostituerte. Det gjorde sterkt inntrykk på elevene. Mange ble helt hekta på Frelsesarmeen. De fikk mye kunnskap om organisasjonen og minner for livet.

For Jostein personlig har Jeløy folkehøyskole betydd mye, han vil til og med si at skolen har styrt ham i riktig retning i livet. Sammen med kona Magna var han fra 2015 en del av ledelsen av Frelsesarmeens østeuropeiske territorium, som består av Romania, Moldova, Ukraina og Georgia. De overtok hovedansvaret som territorialledere fra 2018- 2020. Men det var som lærer på Jeløy han hadde sin aller første tur til Øst-Europa.

 - I desember 1989 tok jeg med meg bibel- og leder-linja til St. Petersburg, som da het Leningrad. Jeg hadde alltid vært interessert i Øst-Europa, og i løpet av den turen fikk jeg bekreftet kallet mitt til Øst-Europa.

Viktig ballast

Monica og Lilja kunne snakket i timevis om alle de gode minnene fra Jeløy. Om musikalturneen de var på. Om konkurransen om å ha de reneste internatet - der premien var en pizza, noe det var veldig stas å vinne, helt til de skjønte at den bestod av restemat fra hele uka. Om alt som skjedde på kveldstid, der det var mye «kjæresteri, drama og hormoner».

De fikk vennskap for livet, bekjente over hele verden, og ikke minst vissheten om at alt ikke kan måles i studiepoeng.

- Det at man ikke har et karakterkrav hengende over seg, gjør at folk følger drømmene sine. Det gjør vi i for liten grad i dag, der det er et voldsomt press på prestasjoner der målet er å få seg en utdannings-grad. Folkehøyskolebobla var befriende, for du kunne jobbe med det som interesserte deg, uansett hva det var - på en skole som viste kristen tro i praksis via fantastiske lærere. Ikke alle var personlig kristne, men de stod inne for alt skolen representerte, sier Lilja. Hun tror at det er mange av de tidligere lærerne som ikke helt vet hvor mye de har betydd for enkeltelever. Også i jobben Monica og Lilja har nå, der de støtter barnefamilier, føler de at de har nytte av det de lærte på Jeløy folkehøyskole.

 - Når folk fra 15 land bor sammen i et år, lærer man litt om andre kulturer og tenkemåten. Det har vi med oss som en bagasje når vi i dag møter familier fra hele verden. Så Jeløy folkehøyskole er på en måte med oss fortsatt, smiler Lilja. ■

Publisert i Krigsropet # 46 2023

Link til Krigsropet #46 2023

Oase for opplæring

FRELSESARMEEN SAMLER ALLE SINE SKOLETILBUD PÅ RESSURSSENTERET PÅ JELØYA VED MOSS. 

TEKST: RANDI BJELLAND

Det nye resurssenteret er snart ferdig og består av folkehøyskole, offisersskole og medarbeiderskole. Her kan man få folkehøyskolepoeng, fagskoleutdanning, studiepoeng — og generell kompetanse. 
Major Jostein Nielsen er både leder for paraplyen ressurssenteret og rektor ved medarbeiderskolen.

 - Medarbeiderskolen vil primært være for Frelsesarmeens ansatte og medlemmer, men mange av kursene er også åpne for folk utenfor Frelsesarmeen, sier Nielsen. Skolen tilbyr en rekke kurs som i lengde varierer fra en dag til et semester. Noen av kursene er på mastergrad-nivå og gir studiepoeng. Det er blant annet flere kurs innen diakoni, teologi samt etikk og ledelse.

  - Vi har som mål å tilby kurs i alt som angår Frelsesarmeens arbeid. I samarbeid med Frelsesarmeens seksjoner kan vi skreddersy kurs etter behov. Felles for alle undervisningstilbud på Jeløy er at de skal være preget av suppe, såpe og frelse uten å gå på akkord med det faglige innholdet, sier Nielsen. 

VERDENS BESTE BUDSKAP 
Major Frank Gjeruldsen er leder for offisersskolen som er en fagskole, og som i tillegg består av årskurs for kristen tro og tjeneste.

 - Vi har to ulike målgrupper. Offisersskolen retter seg mot folk i ulike aldre som ønsker å tjenestegjøre som offiserer i Frelsesarmeen, mens årskurs for kristen tro og tjeneste retter seg mot ungdom.

 - Hvilke krav stilles til en søker på offisersskolen?
 - Først og fremst må søkerne ha et kall til tjeneste, en brann for Gud og mennesker, for dette er mer enn en vanlig jobb, sier Gjeruldsen. Offiserstjeneste er fulltidsjobb i Frelsesarmeen og kan innebære en rekke ulike tjenester både i Frelsesarmeens menighetsarbeid, institusjoner og organisasjonens øvrige virksomheter. 

Elevene på årskurs for kristen tro og tjeneste utgjør ungdomsteamet Dynamo. Elevene har noe av undervisningen sammen med kadettene på offisersskolen.

 - Vi håper tiden på offisersskolen eller i ungdomsteamet vil generere både glede og glød. Vi ønsker å gjøre folk i stand til å formidle verdens beste budskap på best mulig måte. Menneskene rundt oss er verdt det. 

DYNAMO 

Janne Våje Nielsen er teamkoordinator for Dynamo, Frelsesarmeens ungdomsteam. Dette skoleåret har teamet fem deltakere.

 - Dynamo er et tilbud til ungdom mellom i 8 og 25 år som ønsker et annerledes og spennende år i Frelsesarmeen. Det er mer enn en skole. Ungdommene bor sammen i et kollektiv i Oslo, reiser på turer, jobber sammen som et team og har praksis innenfor Frelsesarmeens mange tilbud, sier Våje Nielsen. 

Ungdommene får blant annet undervisning i bibelkunnskap, lederskap og kommunikasjon og formidling. På den praktiske siden arrangerer teamet gudstjenester både for ungdom og i 

fengsler. De er med Frelsesarmeens nattbuss og har ukentlig praksis på et lavterskeltilbud for rusmisbrukere og på Frelsesarmeens slumstasjon, som gir hjelp til trengende. I tillegg besøker teamet andre Frelsesarmemenigheter i landet og deltar på sentrale ungdomsarrangement.

 - Hva ønsker du at ungdommene skal sitte igjen med etter endt skoleår?

 - Målet er å utruste ungdom til tjeneste i kristent barne- og ungdoms-arbeid. Jeg vil bruke ordet disippelgjøring. Min visjon er at unge mennesker blir mer bevisste og lever som Jesus sine etterfølgere. Det er den mest effektive måten å få en forandret verden på. Mange er ikke nok bevisst på sin egen mulighet til å utgjøre en for-skjell i verden.

 - Hvem kan søke Dynamo?

 - Det er viktig at man er en kristen og har et ønske om å utvikle seg når det gjelder kunnskap, tro og det sosiale området. 

POSITIVE SPOR 

Frelsesarmeens folkehøyskole i Moss har eksistert siden 1974, og kan i dag tilby sju ulike linjer. Elevene kan velge mellom dykking og friluftsliv, fotball, grafisk design, livsstil, «med ryggsekk i Europa», musikk og studio og lederutvikling. 

Major Wenche Walderhaug Midjord er rektor på Jeløy folkehøyskole, som har plass til cirka 80 elever.

 - Det finnes mange folkehøyskoler i Norge. Hvorfor bør man velge Frelsesarmeens skole?

 - Vi har et allsidig tilbud med godt faglig innhold, og vi har en god beliggenhet, nyoppusset internat og god oppfølging av elevene, sier rektoren. Hun håper at elevene etter et år på skolen vil ha lært noe nytt rent faglig, men også at de har utviklet seg som mennesker.

 - Folkehøyskole handler vel så mye om dannelse som utdannelse. Man lærer å leve tett på andre og utvikle gode personlige egenskaper som respekt for andre. Dessuten ønsker vi også at elevene skal lære noe om Jesus.

 - Hvem passer en kristen folkehøyskole for? 

- Alle. Vi er tydelige på vårt verdi-og trosgrunnlag, men på Jeløy skal det være høyt under taket, og alle kan stille de spørsmål de vil. Mange sier dette er et godt sted å være fordi de får informasjon om kristen tro, men står fritt til å gå sine egne steg, sier Walderhaug Midjord.

 - Frivillighet, tydelighet og raushet er gode nøkkelord for Jeløy folkehøyskole. 

Publisert i Krigsropet #21-22 2011 s 22-24 - PDF

Bli klok på Armeen

Tekst: Rannveig Nordgaard

FOTO: DYRØ OG MOEN AS ARKITEKTER

DET SKJER NOE STORT PÅ JELØY UTENFOR MOSS. DET BYGGES OG PLANLEGGES. MEN HVA ER DET EGENTLIG SOM SKJER BAK STØVSKYER OG GRAVESTØY? 

— Alle som på et eller annet vis er engasjert i Frelsesarmeens oppdrag, å forkynne Jesu Kristi evangelium og i hans navn møte menneskelige behov uten diskriminering, trenger en stadig fornyet innsikt og utrustning, mener kommandør Carl Lydholm og la med disse ordene ned en verbal grunnsten til Frelsesarmeens resurssenter på Jeløy. Senteret er en storsatsning som etter ni år med planlegging endelig begynner å se dagens lys. Her skal all undervisning for Frelsesarmeen i Norge samlokaliseres og effektiviseres. 

— Vi trenger ikke å sitte på hver vår tue og finne opp kruttet hver for oss. Vi vil ha en koordinert og effektiv bruk av ressursene, sier rektor på Medarbeiderskolen, major Jostein Nielsen. Sammen med Offiserskolen, Jeløy folkehøyskole, bibelskolen Dynamo og Frelsesarmeens studieforbund har de fått innpass på ressurssenteret.

GODT IGANG 

Selv om ressurssenteret enda ikke står ferdig reist, har Med-arbeiderskolen (FMS) kommet godt igang. Skolens åtte ansatte underviser allerede ved Offiserskolen, Jeløy folkehøgskole og for bibelskolen Dynamo. I tillegg holder de kurs på oppdrag for flere av Frelsesarmeens fagseksjoner, korps (menigheter), sosiale institusjoner, samt Fretex. 

— Vår oppgave er primært å serve medlemmer og ansatte i Frelsesarmeen med alt fra korte kurs til lengre utdanningsløp. Imidlertid vil mange kurs også være åpne for en bredere, ekstern målgruppe, informerer Nielsen. Skolen vil ta over kurs som Armeen allerede tilbyr, men som til nå har vært kjøpt utenfra. Nå ønsker de å utarbeide egne kurs, gjerne i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, som Teologisk fakultet, Menighetsfakultetet og Universitetet som Armeen har gode samarbeidserfaringer med.

ENGASJERTE MEDARBEIDERE 

På dagens møte er det bare fem som sitter rundt bordet, med hver sin laptop, kaffekopp, mobil og kalender. 

— Det er veldig engasjerte og opptatte mennesker vi har ansatt her på FMS, med en spennende fagsammensetning. Vi favner et bredt faglag med alt fra lederkompetanse til teologisk tyngde, dyktige musikere, samt helse- og sosialfaglig kompetanse. Og nettopp det er en vital forutsetning for skolen. Noe av målsetningen vår var et ønske om å holde en del av undervisningen selv, samtidig som vi skal utvikle kurs og hente inn ekstern kompetanse når den ikke finnes innenfor organisasjonen, forteller rektoren. Spennvidden er stor, og kursene av svært variert slag. 

— Her skal vi imøtekomme reelle behov. Målet er å treffe alle de ulike nivåene i Armeen. Vi går gjennom lister med kursønsker utformet av ansatte og ledere i Armeen. Vi vil dekke temaer som ledelse, etikk, sjelesorg, formidling gjennom drama og sosiale medier. I tillegg får vi stadig henvendelser fra korps (menigheter) som ønsker hjelp med kursing og teambuilding, forteller Hilding Runar, ansvarlig for ledelse- og personalkursingen på FMS. 

Mye av Frelsesarmeens tradisjonelle menighetskultur har endret seg radikalt de siste årene. Flere av korpsene har blitt mer lukkede i team. Nå ønsker de mer åpenhet og bedre samarbeid for å få mer effektivitet på jobben. 

— Vi kommer ikke til å tilby eventbasert teambuilding som har blitt så populært i næringslivet nå. Det handler om relasjoner og om å sette spørsmål ved de vanskelige og føl-somme temaene, sier Runar. 

SUPPE, SÅPE, FRELSE 
En del av kursene i FMSs regi vil bli holdt på ressurssenteret — så snart vegger og tak er på plass. Samtidig vil mange av de samme kursene også bli tilbudt på korps, institusjoner og eksterne lokaler rundt om i landet. 

— Kurset «Suppe, såpe, frelse» er et av kursene vi kommer til å holde på ulike lokaler. Dette er et innføringskurs i Frelsesarmeen. I fjor ble kurset tilbudt alle ansatte i Frelsesarmeen, og det er nok et tilbud vi vil fortsette med for å opprettholde kunnskapsnivået i og om organisasjonen. Kurset er en innføring om Frelsesarmeens historie, troslære, særpreg, symboler og det arbeidet som gjøres i dag, forteller Rune Isegran som holder nettopp dette kurset. 

— Jeg møter ofte dem som har arbeidet i Armeen i 15 år, men som ikke kjenner organisasjonen utover sin egen institusjon eller arbeidsplass. En vanlig tilbakemelding jeg får etter kursene er: «Jeg ante ikke at Frelsesarmeen gjorde så mye.» Men også for de utsendte offiserene kan det være greit å få en liten oppdatering når de kommer tilbake. Det dukker stadig opp nye prosjekter og institusjoner, så man skal ikke være lenge borte før man ikke er helt oppdatert. 

ENTREPRENØRER 
— Vi er inne i en spennende entreprenørfase nå. Og jeg håper egentlig aldri vi kommer ut av den. Her blir veien til mens vi går. Vi må stadig utvikle oss, se nye muligheter og finne nye temaer å undervise i. Men jeg føler vi har stø kurs i riktig retning. Jeg tror FMS vil bety kolossalt mye for Frelsesarmeen og især dens ledere. Det helhetlige tilbudet skal gjenspeile Frelsesarmeens holistiske menneskesyn. Alt er interessant, for vi er hele, sammensatte mennesker, avslutter rektoren. 

Publisert i Krigsropet #47 2010 - PDF

Frelsesarmeen inn i akademia

TEKST: BJØRN MAGNE ØRPETVEIT OG KJELL-RICHARD LANDAASEN 
FOTO: KJELL-RICHARD LANDAASEN 

FRELSESARMEENS RESSURSSENTER JELØY OG DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET (MF) UNDERTEGNET EN INTENSJONSAVTALE OM VIDERE SAMARBEID.

Frelsesarmeens offisersskole og MF har i flere år samarbeidet om å utvikle kurs for kadetter og offiserer. I forbindelse med Frelsesarmeens skolesatsing på Jeløy var tiden moden for at samarbeidet ble formalisert.

 — Akademisk utdannelse har vært begrenset i Frelsesarmeens historie. Praktisk utrustning er viktig, men vi betjener et samfunn med høyere og høyere utdanning, sier major Jostein Nielsen, daglig leder for Frelsesarmeens ressurssenter Jeløy. 

Intensjonsavtalen åpner for at partene kan nyttiggjøre seg kompetanse, praktiske og faglige ressurser som den enkelte institusjon besitter. Frelsesarmeen kan tilby erfaringsbasert kunnskap og arenaer for praksis av forskjellig art, samt undervisningspersonell innen de fagtilbud som de to institusjonene utvikler i fellesskap. MF kan tilby akademisk undervisning og veiledning og gi Frelsesarmeens undervisningsprogrammer studiepoeng.

 — Mye av det Frelsesarmeens ressurssenter tilbyr er allerede poenggivende og kan gå inn i høyere utdanning, sier rektor ved MF, Vidar Haanes, som forteller at deres bidrag blant annet er å formalisere utdanningen. Nielsen mener at det er på tide å styrke de teoretiske sidene ved offisersutdanningen, selv om Frelsesarmeen allerede har en god teologi med røtter i praktisk arbeid.

 — Det er spennende at salvasjonistisk teologi blir tatt på alvor i akademisk sammenheng. Vi har nok hatt en mindreverdighetsfølelse i teologisk sammenheng, fordi hyrden har hatt svakere teologisk kompetanse enn dem det har vært naturlig å sammenligne seg med.

 — Nå får vi impulser fra et kirkesamfunn som ser verdien av at troen omsettes i gjerning, sier Haanes. 

Roar Fotland er ansatt ved MF og har de senere årene vært sentral i arbeidet med å bygge opp salvasjonistenes akademi.

 — Etter at jeg begynte her i 2001, har jeg tydelig sett en økt vektlegging på verdien av livserfaring inn mot arbeidet en skal gjøre. Det svarer til den tradisjonen Frelsesarmeen er en del av, sier han. MF blir den tredje undervisningsinstitusjonen Frelsesarmeen samarbeider med. De andre er Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo. 

Vil du lese mer om studietilbudene Frelsesarmeen samarbeider om, kan du gå inn på www.frelsesarmeen.no/medarbeiderskolen. 

Publisert i Krigsropet #10 2010 s 8 - PDF

STOREBRANN - FORSIKRINGSTILBUD OM EVIG LIV!

Sjefen i Storebrann maner sine medarbeidere til ny innsats. Nå skal de ut å selge forsikringstilbud om evig liv. 

«Soup, Soap, Salvation» reggae dundrer utiden mørke salen. — Ett, to, tre smil, syng og bruk armene, kommanderer Tone Ødegaard, og elevene fra Jeløy Folkehøgskole lar «sjela» styre stemmebåndene. Nå er det klart for musikalen Storebrann, som handler om «evig liv og kombinert ulykkesforsikring».

HELGE WARBERG-KNOLL (tekst) JON-IVAR FJELD (foto)
Det har etterhvert blitt en tradisjon at Jeløy Folkehøgskole setter opp en musikal, og årets utgave er den nittende i rekken. I disse dager lever elevene bokstavelig talt et liv på skyggesiden. De bruker nemlig all tid til å øve i den mørklagte aulaen hvor kun scenen er opplyst.

Her dundrer musikken ut, mens kommando-ordene gjaller mellom veggene. Elevene danser, synger, prater, bærer kulisser og skifter kostymer. Alt som kan krype og gå ved skolen, totalt 80 elever er på en eller annen måte involvert i forestillingen. Lett omskrevet er budskapet i musikalen Storebrann evig liv eller kombinert ulykkes-forsikring. Det handler altså om verdier.

 

Den sleipe forsikringsagenten (Fredrik
Martinsen) diskuterer med manusforfatter
Jostein Nielsen som også spiller i stykket.

— Men kan du utdype hva musikalen Storebrann egentlig handler om, manusforfatter Jostein Nielsen?

— Ja, den tar utgangspunkt i en stor brann som ble tent for snart 2000 år siden, og som siden har spredd seg over hele kloden. Det betyr at den også handler om investeringer, verdier og forsikringer. For noen vil dette være litt fjernt, mens det for andre er helt konkret.

 — Vi blir kjent med selskapet på en generalforsamling hvor man diskuterer tilbakegangen. Her maner sjefen til ny dåd for Storebrann, og agentene drar ut for spre selskapets tilbud.

 — Ute i felten møter de prototypen på den sleipe forsikringsagenten som lurer folk og de opplever en verdikollisjon. Agentene i Storebrann har ikke særlig suksess blant de vellykkede i samfunnet, derfor vender de seg til de ikke har hatt det så lett.

Men nå vil jeg ikke røpe mer, folk får komme å se forestillingen, sier Jostein Nielsen.


 

Musikalsk leder Tone Ødegaard trekker i de fleste trådene
under forestillingen.

— Du har skrevet musikken til Storebrann, musikklærer Tone Ødegaard. Fortell om dette arbeidet.  

 — Vel, jeg skriver musikken etter de elevene vi har, og tilsammen er det 14 sanger med i denne musikalen. For mange av elevene er det første gangen de står på en scene. Likevel synes de dette er kjempegøy. Nå i innspurten bruker vi fire, fem uker bare på musikalen, slik at det ligger mye jobb bak en slik forestilling.

 — Men så skal vi jo også ut på turne med denne musikalen. Etter at vi har hatt fem forestillinger ved skolen, så skal vi kjøre forestillinger i Oslo, Ålesund, Molde og på Rørås. Dette er jo en måte å profilere Jeløy Folkehøgskole på, avslutter Tone Ødegaard.
------------------------------------------
Publisert i Moss Avis 23. april 1993

— Herlig å tå del i et sånt fellesskap

To ukers bibelkurs på Jeløy folkehøgskole og kurssenter 
Tekst: Jostein Nielsen

Frelsesarmeens bibelskole er et tilbud til dem som ikke har anledning til å avsette et år til å gå på skole. Likevel har intensjonen vært å gi deltakerne en så bred innføring som mulig i bibelfagene, men da er jo to uker i minste laget.
Derfor har man forsøkt å lage et opplegg over fem år. En deltaker vil få fullt utbytte av et enkelt kurs, men for dem som ønsker mer, er det mulig å bygge på med ytterligere fire kurs før det begynner å bli repetisjon av stoffet. En fordel er at man kan starte på et hvilket som helst kurs i syklusen.

Innhold 
I løpet av en fem-års periode vil man gå gjennom de store trekkene i Det gamle testamentet (historie, poesi og profeti). Hvert av evangeliene blir gjennomgått, pluss en rekke av de andre bøkene i Det nye testamentet. Av andre «bibelskolefag» kan det nevnes: konfesjonskunnskap, kirkehistorie, kirkevekst, homiletikk (tale-lære), ny-religiøsitet, sjelesorg og bibelsyn/fortolkning.

Et av kursene er i sin helhet avsatt til troslære. Neste års kurs er fra 18. til 29. oktober. Prisen er det ingenting å si på, i overkant av kr. 2000, ettersom kurssenteret holder hotellstandard både på mat og rom. Senteret er godt tilrettelagt for funksjonshemmede.

Deltakere
Hvem drar på et slikt kurs?
Mennesker av alle kategorier og bakgrunn. Alle aldersgrupper. Og alle kunnskapsnivåer når det gjelder Bibelen —fra dem som knapt har åpnet Bibelen, til dem som har lest den mange ganger.
Foreleserne er i all hovedsak hentet blant soldater og offiserer i Frelsesarmeen.

Tønsberg 
Mellom de to ukene bibelskolen varer, kommer det en helg som benyttes til å besøke et korps. Dette året reiste vi til Tønsberg. I løpet av helga var vi samlet til bibeltimer rundt temaet: «Kan jeg medvirke til at en profeti går i oppfyllelse?» Et tema som har aktualisert seg som et resultat av en voksende tro på Frelsesarmeens rolle i en innhøstningstid. I tillegg til bibeltimene var det møter ved korpset, og det var mange som fant veien til Frelsesarmeen. Guds Ånd var mektig nær, og mange opplevde en personlig fornyelse gjennom det som skjedde.

Hva deltakerne sier 
 — Det er første gangen jeg deltar på Frelsesarmeens bibelskole, men forhåpentligvis ikke den siste! Det har vært utrolig utbytterikt. Både i undervisningen og gjennom bibeltimene har jeg merket hvordan Herren arbeider i meg og rundt meg. Noen timer har vært som vekkelsesmøter!
Det er herlig å få del i et sånt fellesskap. Og det er fantastisk å få kjennskap til Bibelen. Alt er så fint tilrettelagt. Det sosiale her har vært veldig fint, og jeg har blitt kjent med mange interessante mennesker. Kanskje møtes vi igjen neste år?
Kristin Syverud, Moss 

— Vi møttes til bibelkurset med store forventninger. Noen av oss hadde vært der gjentatte ganger tidligere. Nå møtte vi flere som nylig var blitt personlig kjent med Jesus. Deres omsorg og frelsesglede ble en stor vekker for oss som har vært kristne i en årrekke. Kurskveldene var fylt av bønn og lovsang. Bønneemnene var mange, bønnene inderlige. Vi vet at Jesus alltid gjør noe med dem, selv om svarene ikke blir slik vi ønsker. Siste bibeltime omhandlet Jesu lidelse og oppstandelse. Det er en god følelse å kunne reise hjem med vissheten om at Jesus lever.
Liv Netteland, Tistedal
-------------------------------
Publisert i Krigsropet #50 1992
Reportasjen som PDF

Historisk soldatinnvielse i Moss

Søndag 9. desember var en Frelsesarme-historisk merkedag. Da hadde kaptein Paul William Marti ved Moss korps gleden av å innvie to rekrutter til frelsessoldater. Og når en rekrutt kommer fra Kina og den andre fra Russland, da aner en et historisk perspektiv på tingene. 

Bin Guo kunne i sitt vitnesbyrd fortelle om bestefaren som hadde vært Frelsesarmeens siste leder i Kina da kulturrevolusjonen kom og virksomheten ble forbudt. Foreldrene hadde fortalt henne hva salvasjonistene trodde på, og dette hadde lagt ned i Bin et ønske om å bli en del av denne organisasjonen. 

Nikolai Grikurov vitnet om den forandringen som skjedde i livet hans da han for åtte år siden tok et kristent standpunkt. Denne bestemmelsen førte også til ønsket om å leve ut kristenlivet i praksis, og da nærmere bestemt i sosial virksomhet. Dette var en av grunnene til at han fikk interesse for Frelsesarmeen. 

Nikolai uttrykte også et sterkt ønske om å se Frelsesarmeen tilbake i Russland, og overrakte i den forbindelse både et kart over Sovjet og et bykart over Leningrad til oberstløytnantene John og Bjørg Bjartveit som deltok på soldatinnvielsen. (Det vil være kjent for Krigsropets lesere at Bjartveits skal stå for arbeidet i Russland.) 

Moss korps får rett som det er oppleve at unge elever fra Jeløy folkehøgskole stiller seg under flagget for å bli soldater, men det er vel tvilsomt om korpset har vært med om en så spesiell soldat-innvielse. 
La oss alle be for de nye soldatene! 

Jostein 
--------------------------
Publisert i Krigsropet #3 1991
Innlegget som PDF

Vi kommer tilbake!

sier deltakerne ved Frelsesarmeens to-ukers bibelkurs. 
Kurset ble holdt for 8. gang ved Jeløy kurs- og konferansesenter 

Ved Elsie Soelberg

Vi kommer igjen om det ordner seg. Dette var gjennomgangstonen hos de nær 30 deltakerne på årets bibelkurs. Hvorfor gjør de det?
Hva er det som har fått denne flokken til å sette av to uker på høsten til å dra på kurs?
Svarene peker stort sett på to ting:
Fellesskapet og tid til å gå i dybden. Det som fenger, er søskenfølelsen og et dypt, åndelig fellesskap. Det får næring spesielt gjennom bibeltimene.
En av kursdeltakerne som uttalte seg, fremhevet lærernes solide kunnskaper som en verdifull side ved kurset.

KONTINUITET 

En person har vært sentral i bibelkursene de siste seks årene, oberstlt. Henny E. Driveklepp. Hun har bodd på kursstedet hele tiden, og har vært et sosialt og åndelig samlingspunkt. Det hadde ikke latt seg gjøre å gjennomføre kursene uten at den oppgaven hun har hatt, ble ivaretatt.

Vi spør hva som er hennes hovedfunksjon, og hun svarer:
 - Samtalene. Mange kommer og sier: «Nå må vi få snakke litt med deg». Jeg tror det betyr noe at de vet de kan si hva de vil og vite at det går ikke videre. Det har vært rikt å være med å be for og med hverandre. Jeg har sett at mennesker er blitt løst og frigjort i våre forbønn-stunder, og det har skjedd på en vidunderlig god og naturlig måte.

Oberstlt. Henny E. Driveklepp og kaptein Jostein Nielsen
hadde hovedansvaret for kurset.

NY LEDER 

Bibelkursene har fått ny leder, i og med at kaptein Jostein Nielsen har begynt som lærer ved Jeløy Folkehøgskole etter den tidligere lederen, Peter Baronowsky. Jostein understreker at målet for kurset i år var tosidig: å følge opp tidligere kurs og by på nytt innhold for gamle deltakere.

Årets kurs var det fjerde i en serie som til sammen skal gi et mest mulig fullverdig to-måneders-kurs. En har gått gjennom størstedelen av Bibelen i form av oversikter pluss at en del avsnitt er gjennomgått mer i detalj.

I år besto «pensum» av oversikter over Jobs bok og Salmene, mer detaljert lesning av Lukas-evangeliet og Romerbrevet, kristen etikk med vekt på eutanasi og rasisme, konfesjonskunnskap og samtalegrupper over studieopplegget «Ismael og Isak i oss» (FAs studieavdeling).
Lærere var, i alfabetisk rekkefølge: Liv Guntvedt, Margaret Saue Marti, Jostein Nielsen, Charles Norum, Elsie Soelberg og Donald Ødegaard.
Henny E. Drive-klepp og Magna Våje Nielsen ledet samtalegrupper. Et høydepunkt for deltakerne i årets kurs, var bibelhelgen i Tistedal korps.

Noen av deltakerne på bibelkurset. Fra venstre: Aud Westegaard, Sandvika, Kaare og Dagny Dahlstrøm, Majorstua,
Ingfrid Bøe, Lier og Astrid Lilleaas, Arendal.

NYTT KURS NESTE ÅR 

Neste år er tid avsatt til bibel-kurs fra 9. til 20. oktober. Deltakerne vil få plass på enkeltrom på Jeløy kurs- og konferanse-senter — bortsett fra ektepar, som må dele rom! Kursinnholdet er ikke klart ennå, men flere har ytret ønske om en omfattende og grundig innføring i Frelsesarmeens troslære. Med troslæren som ramme, vil en også på en naturlig måte kunne ta opp bibelstudium, etikk og konfesjonskunnskap.

Kaptein Jostein Nielsen vil absolutt ha siste replikken:
 - Jeg hadde ikke klart oppgaven som kursleder om kurset ikke hadde vært såpass etablert som det er med villige lærerkrefter. Det vil jeg gjerne skal settes på trykk, sier han. 
-----------------------------------------
Publisert i Krigsropet # 1 1989
Innlegget som PDF