I år måtte også Frelsesarmeens folkehøyskole avvikle driften et år før skolens 50-årsjubileum. På disse årene har skolen betydd mye for mange elevers valg, virke og tro.Tekst Randi Bjelland (foto: arkiv)
Både i og utenfor Frelsesarmeen har Jeløy folkehøyskole satt
dype avtrykk. To som mener at de ikke hadde jobbet i Frelsesarmeen i dag om det
ikke hadde vært for Jeløy folkehøyskole, er mangeårig frelsesoffiser Lilja
Ånadal og kollegaen Monica Tangen Dysjaland. Begge er ansatt i Home
Start-arbeidet som Frelsesarmeen drifter i Stavanger for Home-Start
Familiekontakten. De møttes som elever på Jeløy folkehøyskole.
- Jeg er helt sikker
på at det går mennesker rundt om i verden med en ekstra styrke i seg fordi det
var en lærer på Jeløy folkehøyskole som møtte den enkelte eleven på en spesiell
måte, sier Lilja som får støtte fra kollegaen.
- Mine barn må gå på
minst ett år på internatskole. De får ikke lov til å velge det bort, og det er
fordi jeg tror det blir et veldig viktig år. For det var det for meg, sier
Monica. Lilja gikk to år på Jeløy, først i 1989-1990 på sosiallinja, og året
etter på bibellinja, fordi hun som fersk frelsessoldat ønsket mer
bibelkunnskap. Dette året ble hun kjent med Monica - som gikk den daværende
banebrytende EDB-linja.
Hva fikk dem til å gå på folkehøyskole i utgangspunktet, og
hvorfor valgte de akkurat Jeløy?
For Lilja handlet valget om at skolen hadde en spennende
sosialfaglinje, kombinert med at elevene hvert år satte opp en musikal.
- Jeg hadde veldig lyst til å drive med musikk, men jeg var
for beskjeden til å velge musikklinja. Jeløy hadde en totalpakke som fristet. I
tillegg til å bli kjent med Frelsesarmeens sosiale arbeid, fikk elevene praksis
på andre institusjoner i området, som skolen samarbeidet med. Lilja hadde
utplassering på en institusjon for psykisk utviklingshemmede
- Skolen hadde til og med samarbeid med politiet i Oslo, der
sosialfag-elevene kunne få være med på en stor og verdensomspennende
organisasjon. Det kom jo elever fra 15 land, og i løpet av den måneden jeg var
i USA, besøkte vi både menigheter og sosiale institusjoner. Jeg var veldig
bevisst på hva jeg sa ja til da jeg ble soldat. For Lilja var valget om å bli
soldat en radikal beslutning, for var det noe hun var fast bestemt på å ikke
bli da hun startet på Jeløy, så var det frelsessoldat.
- Nei, jeg ville da
slett ikke springe rundt i uniform! For meg var det fjernt og rart. Men hun
trivdes med møtene, morgenandaktene og gudstjenestene som de ble invitert til.
Begge jentene ble med i ei lokal ungdomsgruppe i Frelsesarmeen i Moss og var
ledere på juniorklubben.
- Jeg fikk en
opplevelse av å høre til, bli utfordret og være god nok. Etter hvert kjente jeg
at alt ga mening, og så lurte bibellærer Jostein Nielsen meg med på soldatkurs,
humrer Lilja. «Kan du ikke bare bli med for å lære, da», spurte han.
- Og da var det gjort, vet du. Rett før innvielsen følte hun
at hun måtte si det til foreldrene. Hun grudde seg. Faren hennes tok nyheten
godt imot, mens moren ble helt stille. Lilja trodde ikke hun likte avgjørelsen.
Etter en halvtime kalte moren henne inn på kjøkkenet. Der lå det noe som var
pakket inn i gråpapir. Lilja pakket opp og fant en frelsessoldatuniform. Det
viste seg at moren hadde blitt frelsessoldat i sin ungdom, men hadde ikke vært
aktiv på over 30 år.
- Samme året som jeg
ble soldat, ble mamma gjenopptatt som soldat. I dag er hun 86 år, og hun var
aktiv soldat så lenge hun kunne. Selv om hun måtte sitte på en stol, skulle hun
være julegrytevakt.
Vennskap som varer
Etter folkehøyskoleåret jobbet både Monica og Lilja i
Frelsesarmeen som sosialassistenter, henholdsvis på Solfeng barnehjem og Oslo
slumstasjon. Dette året bodde de på Borgen - noe som senere ble Gatehospitalet.
Men etter hvert skiltes deres veier. Monica valgte å utdanne seg til
barnehagelærer og jobbet mange år som styrer for en barnehage. Hun og familien
ble aktiv i en pinsemenighet. Lilja ble frelsesoffiser. I mange år hadde
vennene kun julekortkontakt, men da Lilja for rundt ti år siden fikk ny ordre
til Sandnes, møttes de igjen. Lilja jobbet i Home-Start arbeidet Frelsesarmeen
drifter, og da arbeidet i fjor ble utvidet, tipset hun mange om den nye
stillingen, blant annet Monica.
- Jeg var ikke på
jobbjakt, men jeg har alltid sagt at jeg ikke er ferdig med Frelsesarmeen, så
da denne muligheten dukket opp, søkte jeg og fikk jobben. Det er veldig fint -
det er som å ta opp igjen kontakten med en god, gammel venn. Det er over 3o år
siden de gikk på Jeløy - hva er det de husker best? For Lilja var det største
og viktigste at hun fikk en egen tro.
- Jeg hadde jo vokst opp med kristendommen, men det andre
året på Jeløy jobbet jeg mer med bibeltekster et positivt bilde av
organisasjonen i løpet av året, sier Monica som får samtykkende nikk fra Lilja.
- Det var inkludering på alle nivå. Noen elever hadde
assistenter med seg fordi de ikke kunne klare hverdagen på egenhånd, og de var
like inkludert som flokken fra Stavanger eller Oslo, sier Lilja. Hun forteller
at skolen også hadde et samarbeid med Frelsesarmeens institusjon Soldammen,
hvor det bodde ungdommer som hadde hatt det vanskelig.
- Ungdom fra
Soldammen gikk på Jeløya på lik linje med oss, noe som var en fin øyeåpner for
mange. Det er så viktig at ungdom læres opp til å se mer enn seg selv og egne
behov. Jeg er redd for at vi blir for selvsentrerte når det blir så stort fokus
på «hvordan jeg ser ut» og «hvordan jeg har det». Da kan vi glemme at den
enkelte er en del av et fellesskap. Jeg tror Jeløy har vært det gode
felleskapet for mange.
Bygger mennesker
Oberst i Frelsesarmeen Jostein Nielsen har fem år bak seg
som bibellærer ved skolen.
- Det er ikke tvil om
at Jeløy folkehøyskole har vært viktig, både for enkeltpersoner og for
Frelsesarmeen som organisasjon, sier han. Både i og utenfor Frelsesarmeen møter
han folk som sier at året på Jeløy har vært avgjørende for veien de tok videre.
Nylig var han på et møte der en tidligere elev presenterte et
forestillingsprosjekt. Da mannen fikk øye på Jostein i salen, holdt han et
spontant, varmt innlegg om hva Jeløy folkehøyskole hadde betydd for ham. Han
fortalte at han hadde vært «Henry», en karakter beslektet med Bakermester
Harepus, i musikalen «Cafe Remember». Forestillingen hadde utfordret ham på så
mange plan.
- Den årlige
musikalen var sjelsettende for mange, sier Jostein. Han tror skolen mistet sitt
varemerke da de sluttet med musikaler. Da var det andre folkehøyskoler som tok
over på det feltet.
- Musikalen var et
genialt konsept, for man fikk med alle. Man trengte ikke stå på scenen, man
kunne være med på å lage rekvisitter, kjøre lyd, danse, være med i orkesteret,
eller bidra i andre oppgaver. Det gjorde også inntrykk på ham at mange elever
som ikke hadde en tro før de begynte på skolen, fikk det i løpet av året. Det
er ikke bare Jeløy folkehøyskole som har vært nødt til å stenge dørene.
Antallet lignende skoler minker fra år til år. Han ser at
utdanningssamfunnet har endret seg veldig de siste årene, og at skoler som
frister med «folkehøyskoleelementer» som utenlandsturer, samtidig som de gir
større uttelling i studie-poeng, tiltrekker de seg elever som egentlig har lyst
til å gå på en folkehøyskole først.
- Men jeg mener at
det ikke er noe annet som kan erstatte folkehøyskolen, for den har en
totalpakke. Man ser hele mennesket. Jeg liker det tyske ordet «bildung», for
det man gjør på folkehøyskolene, er nettopp å bygge mennesker ved å gi dem
forbilder, sier Jostein som også vil trekke fram dannelsesbegrepet.
- Det handler
egentlig om å bli et avbilde av det du er en del av. For de aller fleste er
folkehøyskolen en god opplevelse i et godt miljø der du speiler deg i andre.
Jostein mener at selv om folkehøyskolene alltid har vært flinke til å tilpasse
seg endringer i samfunnet, har de alltid vært sårbare når det gjelder
bevilgninger fra det offentlige.
- Støtten kuttes stadig. Hvis folkehøyskolene skal klare
seg, må rammebetingelsene bli bedre.
- Med nedleggelse av
Jeløy mister Frelsesarmeen en arena som ga unge mennesker kunnskap om organisasjonen.
Hvordan skal man kompensere for det?
- Nå er man avhengig
av at det er Frelsesarméfolk som fyller sosialfaglige roller på andre
folkehøyskoler. Og det er fullt mulig, sier Jostein som jobbet fire år på
Sagavoll folkehøyskole. Først som sosiallærer, men mesteparten av tiden som
rektor.
- Jeg tok med meg
sosialfagsklassen til Frelsesarmeens institusjoner. Blant annet var vi på
Reperbahn i Hamburg, hvor Frelsesarmeen har hjelpearbeid blant de prostituerte.
Det gjorde sterkt inntrykk på elevene. Mange ble helt hekta på Frelsesarmeen.
De fikk mye kunnskap om organisasjonen og minner for livet.
For Jostein personlig har Jeløy folkehøyskole betydd mye,
han vil til og med si at skolen har styrt ham i riktig retning i livet. Sammen
med kona Magna var han fra 2015 en del av ledelsen av Frelsesarmeens østeuropeiske
territorium, som består av Romania, Moldova, Ukraina og Georgia. De overtok
hovedansvaret som territorialledere fra 2018- 2020. Men det var som lærer på
Jeløy han hadde sin aller første tur til Øst-Europa.
- I desember 1989 tok
jeg med meg bibel- og leder-linja til St. Petersburg, som da het Leningrad. Jeg
hadde alltid vært interessert i Øst-Europa, og i løpet av den turen fikk jeg
bekreftet kallet mitt til Øst-Europa.
Viktig ballast
Monica og Lilja kunne snakket i timevis om alle de gode
minnene fra Jeløy. Om musikalturneen de var på. Om konkurransen om å ha de
reneste internatet - der premien var en pizza, noe det var veldig stas å vinne,
helt til de skjønte at den bestod av restemat fra hele uka. Om alt som skjedde
på kveldstid, der det var mye «kjæresteri, drama og hormoner».
De fikk vennskap for livet, bekjente over hele verden, og
ikke minst vissheten om at alt ikke kan måles i studiepoeng.
- Det at man ikke har et karakterkrav hengende over seg,
gjør at folk følger drømmene sine. Det gjør vi i for liten grad i dag, der det
er et voldsomt press på prestasjoner der målet er å få seg en utdannings-grad.
Folkehøyskolebobla var befriende, for du kunne jobbe med det som interesserte
deg, uansett hva det var - på en skole som viste kristen tro i praksis via
fantastiske lærere. Ikke alle var personlig kristne, men de stod inne for alt
skolen representerte, sier Lilja. Hun tror at det er mange av de tidligere
lærerne som ikke helt vet hvor mye de har betydd for enkeltelever. Også i
jobben Monica og Lilja har nå, der de støtter barnefamilier, føler de at de har
nytte av det de lærte på Jeløy folkehøyskole.
- Når folk fra 15 land bor sammen
i et år, lærer man litt om andre kulturer og tenkemåten. Det har vi med oss som
en bagasje når vi i dag møter familier fra hele verden. Så Jeløy folkehøyskole
er på en måte med oss fortsatt, smiler Lilja. ■
Publisert i Krigsropet # 46 2023
Link til Krigsropet #46 2023